Innspill til Stortinget om klagerett for barn

NIM-B-2022-005
Innspill til representantforslag 56 S fra NIM (pdf) 341.69 KB

NIM har levert innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen i forbindelse med komiteens behandling av et representantforslag om at Norge skal tilslutte seg FNs barnekonvensjons tredje tilleggsprotokoll, som gir barn rett til å klage til FNs barnekomité over brudd på sine rettigheter.

Rett før jul leverte politikere fra tre partier et representantforslag om at Norge skal slutte seg til FNs barnekomités tredje tilleggsprotokoll. Denne tilleggsprotokollen gir barn rett til å klage til FNs barnekomité over brudd på sine rettigheter. Slike klageordninger finnes også for en rekke andre FN-konvensjoner, og Norge har sluttet seg til flere slike.

Tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen er så langt ratifisert av 48 stater. Stortinget har behandlet norsk tilslutning til protokollen flere ganger, sist i 2017, men aldri gått inn for det. I 2017 viste Utenriks- og forsvarskomiteen blant annet til at siden barnekomiteen på dette tidspunktet ennå ikke hadde behandlet noen klagesaker, var det vanskelig å vite noe om hvordan komiteen kom til å tolke konvensjonen og behandle klagene.

24 klager er behandlet av komiteen

Barnekomiteen avgjorde sin første individklage ikke lenge etter dette, og har til og med januar 2022 avgjort 24 klagesaker. I innspillet gjennomgår NIM disse, og vurderer hva som kan trekkes ut av dem. NIM redegjør også for prosedyrene rundt klagesaksbehandlingen, og for betydningen av individklagesaker fra barnekomiteen i norsk rett. NIM gir også informasjon om klagesaker avsagt av andre FN-komiteer Norge allerede har ratifisert.

NIM mener at det kan utledes en del informasjon fra de konkrete sakene som til nå er behandlet mot andre land, som svarer ut en del av spørsmålene som ble stilt forrige gang Stortinget tok stilling til om tilleggsprotokollen skulle ratifiseres. NIMs funn og vurderinger kan oppsummeres slik:

  • De individuelle avgjørelsene fra barnekomiteen vil kunne få betydning som rettskilder i norsk rett selv om norske myndigheter ikke slutter seg til tilleggsprotokollen.
  • De fleste av sakene som kommer inn for komiteen blir avvist, noen uten nærmere begrunnelse, og noen med omfattende begrunnelser.
  • Av de sakene som er materielt behandlet av komiteen, har komiteen funnet krenkelse av konvensjonen i alle sakene bortsett fra én.
  • De aller fleste sakene omhandler per i dag utlendingsfeltet, men de er forskjellige: de fleste gjelder prosedyrer for aldersvurdering, og flere gjelder retur og prinsippet om at ingen kan returneres til stater der da kan risikere å bli utsatt for uopprettelig skade, det såkalte non-refoulement-
  • Krenkelsene av konvensjonen er for det meste knyttet til prosessuelle forhold, som manglende vurdering av barnets beste og vektlegging av dette som et grunnleggende hensyn, at barn ikke er hørt, at staten ikke har vurdert risikoen for krenkelse av andre artikler.
  • Komiteen uttaler eksplisitt i flere saker at den ikke går inn i den konkrete vurderingen av faktum, bevis og nasjonal lovtolkning, så lenge vurderingen ikke er klart vilkårlig eller innebærer «denial of justice», altså ikke ivaretar sentrale rettssikkerhetsprinsipper, på samme måte som dette også uttrykkes av andre FN-komiteer.
  • Komiteen har foreløpig ikke uttalt seg eksplisitt om skjønnsmargin, men det følger av tilleggsprotokollen artikkel 10 nr. 4 at statene skal kunne velge mellom ulike virkemidler i implementeringer av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Dette har foreløpig ikke kommet på spissen.
  • En kan se ut fra avgjørelsene av hensynet til barnets beste stort sett alltid vurderes, men at komiteens vurdering ser ut til å begrense seg til om statene har foretatt individualiserte vurderinger og vektlagt hensynet som grunnleggende i tråd med barnekonvensjonen.

NIM fastholder at Norge bør tilslutte seg protokollen

NIM har tidligere tatt til orde for at Norge burde ratifisere barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll. Gjennomgangen har ikke endret NIMs syn på dette. I innspillet til komiteen viser NIM til at Norge allerede er materielt bundet av konvensjonens bestemmelser, og at barnekonvensjonen inneholder særegne rettigheter for barn som ikke kan prøves gjennom andre internasjonale organer og domstoler som Norge er tilsluttet. NIM mener at avgjørelsene fra komiteen så langt først og fremst tydeliggjør for statene at de må foreta grundige vurderinger av det enkelte barns situasjon når deres rettigheter kan være krenket eller stå i fare for å krenkes. En «prøving» på dette nivået vil kunne bidra til å øke bevisstheten av å inkludere individualiserte vurderinger av barns rettigheter i alle saker som angår barn i statene som er tilsluttet, og Norge bør oppmuntre til dette som en internasjonal standard gjennom selv å tilslutte seg protokollen. NIM viser også til at det er gjennomgående få saker mot Norge i de andre komiteene, og det er ikke grunn til å tro at det vil bli mengder av saker mot Norge.

Representantforslaget behandles i disse dager, og Utenriks- og forsvarskomiteen har frist for å avgi sin innstilling 1. mars.

Følg saken på Stortinget her

Les hele representantforslaget her