Mener boforholdene er så elendige at flere ansatte ikke holder ut

– Vi kan vel kun bruke ett ord om boforholdene. Begredelig, sier Tony Johansen, tillitsvalgt for Befalets fellesorganisasjon (BFO).

I løpet av 2018 og 2019 sluttet over 2.000 ansatte under 30 år i Forsvaret, ifølge BFO.

Johansen mener bofasilitetene må få en stor del av skylda.

– Mye er gammelt og slitt. Det er mugg og sopp. Et sted har det ikke blitt utført renhold på rundt 75 uker. I tillegg er det for få muligheter til å lage mat og til å vaske klær.

Korporal Jonas Wenger bor på Maukstadmoen leir i Indre Troms. Han er svært misfornøyd med boligsituasjonen sin.

– Jeg kaller det oppbevaring av befal. Vi bor veldig tett og deler på ett kjøkken, sier Wenger.

Som nyansatt tilbys han 16 kvadratmeter inkludert gang og bad, og han er godt kjent med at boforholdene gjør at flere slutter i Forsvaret.

– Det er flere som ikke holder ut. Jeg har snakket med et par allerede, og med tanke på hvordan det er å bo her, så gidder de ikke å ta til takke med det, sier Wenger.

– Presset på boligmasse

Ifølge BFO er situasjonen verst i Troms og Finnmark, og spesielt i Troms.

De neste årene skal Forsvaret i landets nordligste fylke styrkes med flere hundre soldater.

– Det snakkes om at Forsvaret skal vokse så fælt, men vi er presset på både boligmasse og kontorkapasitet.

Det sier en kvinnelig ansatt på Skjold leir i Troms, som ønsker å være anonym.

Hun mener Forsvaret må gjøre noe med kapasiteten før man øker antall ansatte.

Ved Skjold leir er boligmangel allerede en utfordring.

Selv er hun en av flere som bor på hybel, eller såkalt kvarter, på rundt 20 kvadrat. Disse er egentlig for pendlere.

– Det er ganske mange som er i samme situasjon som meg. Mange er misfornøyd.

Hun trives i jobben og har et ønske om å bli værende. Men bosituasjonen gjør henne usikker.

– Jeg synes det er trist og dårlig personellpolitikk av Forsvaret. Hvis de er opptatt av å rekruttere og beholde personell, må de tilby de ansatte et skikkelig sted å bo.

– Henger etter på vedlikehold

Kommunikasjonssjef for Forsvaret, Eystein Kvarving, sier hovedgrunnen til de dårlige boforholdene er eldre bygninger som trenger vedlikehold.

– Vi henger etter på vedlikehold, erkjenner han.

– Men hvorfor har det ikke blitt gjort noe med?

– Man har ikke hatt penger til det.

– Det er summen av alle behovene man skulle ønske seg i Forsvaret, opp mot de nødvendige investeringene i nytt materiell og fornyelse av Forsvaret. Pengene strekker ikke alltid til, og da må man prioritere, sier Kvarving.

– Mer sexy med ting som smeller

Tillitsvalgte Johansen fra BFO mener bofasiliteter må høyere opp på prioriteringslista.

– Det framstår for oss i arbeidstakerorganisasjonen at det er litt mer «sexy» å bruke penger på stridsvogn, på ting som skyter og smeller, enn å bruke ressurser på bolig og den type ting.

At personalet blir trukket frem som Forsvarets viktigste ressurs, er noe han mener man ikke ser i praksis.

Det får Kvarving til å reagere.

– Det er selvfølgelig BFO sin oppgave å peke på ting de er misfornøyd med.

– Men jeg synes det er nesten ufint å trekke opp hver eneste gang at vi ikke behandler folkene våre godt, basert på en eneste ting som ikke er i orden, mener han, og sikter til boforholdene.

– I løpet av 2021 er mye fikset

Forsvaret er uenig med de tillitsvalgtes representant når det kommer til prioriteringene.

– Det er åpenbart at vi først og fremst må bruke pengene på forsvarsevne for å forsvare landet. Det er jobben vår. Deretter bruker vi penger på boliger og kvarter. Men det blir i den rekkefølgen, sier Kvarving.

Han legger ikke skjul på at Forsvaret sliter med å holde på de unge, men tror ikke boforholdene er blant de viktigste årsakene til at folk slutter.

– Men vi er ikke fornøyd med boforholdene, og derfor har vi satt i gang flere tiltak. Jeg tror mye er fikset i løpet av 2021, sier han.

Varierende boligtilbud

Selv om det fortsatt er mye å gå på, forteller Johansen fra BFO at de også får gode tilbakemeldinger noen steder i nord.

– I Bardufoss, hvor man har satset en del og bygd noe nytt de siste årene, får vi ikke de samme tilbakemeldingene. Der er personellet i større grad fornøyd, sier Johansen

Ifølge Erling Nervik, kommunikasjonssjef i Hæren, er de allerede i gang med å løse problemene BFO har pekt på, blant annet på Setermoen.

Ifølge BFO har det ikke blitt vasket der på hele 75 uker. Nervik bekrefter at de har hatt utfordringer med renhold på leiren.

– Vi kansellerte renholdsavtalen vi opprinnelig hadde, fordi firmaet ikke klarte å levere tjenestene de skulle. Nå er det inngått nye avtaler, og det skal gjennomføres vask, sier Nervik.

En ny avtale skal ha blitt inngått 1. oktober, men ifølge BFO har det fortsatt ikke blitt vasket der.

– Hvorfor blir det ikke vasket nå?

– Det har jeg ikke noe svar på. Den nye avtalen er signert. Og da har vi forventninger at vasken kommer i gang, svarer Nervik.

– Dyrt for Forsvaret

Johansen krysser fingrene for at det tas grep så fort som mulig – ikke bare for de ansatte sin del, men også rent økonomisk.

Forsvaret bruker nemlig mye ressurser på utdanning og kompetanse.

Å lære opp en soldat koster mellom 300.000 og 600.000 kroner per år. Dermed blir det veldig dyrt når så mange slutter hvert år, og nye må ha opplæring.

– Mye av det vi driver med, er veldig spesielt. Det tar lang tid å få lært og trent opp nytt personell, og det må vi gjøre selv. Det blir dyrt, forteller Johansen.