De aller fleste ønsker å kunne jobbe hjemmefra når pandemien er over

28.05.21: NRK har lagt til ordene "kunne" i tittelen.

I et drøyt år har mange mer eller mindre måttet godta å jobbe hjemmefra. Koronaviruset kom og dressen ble byttet ut med mer komfortable klær.

Etter utallige timer med teamsmøter fra kjøkkenbordet skulle man kanskje tro at folk begynte å bli lei tingenes tilstand. Men den gang ei.

De fleste ønsker nemlig å fortsette med jobbingen fra heimen også etter pandemien, viser en ny undersøkelse.

– Jeg er litt overrasket over disse tallene fordi jeg har fått inntrykk av at folk begynner å bli lei. Det sier statsråd Torbjørn Røe Isaksen til NRK.

Nå ønsker Arbeids- og sosialdepartementet å endre regelverket ved bruk av hjemmekontor.

Kun 5 prosent sier nei til hjemmekontor

For å få en oversikt over arbeidshverdagen til folk under pandemien ga politikerne forskere ved OsloMet oppdraget med å kartlegge bruken av hjemmekontor.

I ei ny undersøkelse har over 5000 deltagere svart på ulike spørsmål knyttet til temaet.

Et av spørsmålene som ble stilt var hvor mange dager i uka man kunne tenke seg å jobbe hjemmefra i en «normalsituasjon etter pandemien». Slik fordelte svarene seg:

• 30 prosent av deltagerne ønsket å jobbe hjemme to dager i uka
• 21 prosent ønsket én dag med hjemmekontor
• 14 prosent vil jobbe hjemmefra tre til fire dager i uka
• 25 prosent vil jobbe fra hjemmet en gang i måneden eller sjeldnere
• 5 prosent vil aldri mer ha hjemmekontor
• 5 prosent ønsker å jobbe hjemme hver eneste dag

– Vi ser at andelen som ønsker å jobbe hjemme varierer med hvor mange av kollegene som gjør det samme. Hvis man har mange kolleger på hjemmekontor, så ønsker man heller ikke selv å gå på jobb, sier Mari Holm Ingelsrud. Hun er en av forskerne på prosjektet.

Vil det samme som flertallet

Mathias Haeger fra Trondheim er en av dem som har vært på hjemmekontor siden viruset kom til Norge. Han ser flere fordeler med arbeidssituasjonen.

– Jeg tror jeg må henge meg på flertallet å si at to dager i uka hjemme høres bra ut. Det er en slags frihet – man slipper forstyrrelser, og i tillegg sparer jeg tid på kjøring til og fra jobb.

Haeger mener det er en forutsetning at man har alt tilrettelagt.

– For min del så har jeg ikke måttet ta særlig mye hensyn. Jeg har bare meg selv og en samboer. Men det er ikke sikkert de med familier og hjemmeskole føler det på samme måte, sier han.

Trenger nye og bedre regler

Arbeids- og sosialminister Røe Isaksen tror også framtiden vil bestå av mer arbeid hjemmefra, og mener det derfor er nødvendig å klargjøre en del regler.

Nå har de sendt ut et høringsnotat.

– Da folk ble sendt på hjemmekontor i fjor var det uklart hvor vidt du for eksempel kunne få yrkesskadeforsikring. Dette måtte vi rydde opp raskt. I dag er det også uklart hvor stort ansvar arbeidsgiver har for det psykososiale arbeidsmiljøet ditt, og det er blant annet andre regler for arbeidstid i hjemmet.

Den forrige forskriften er fra 2002 og trenger en oppdatering, ifølge statsråden.

– Hjemmekontor er jo hjemme hos seg selv, men det skal ikke være en lovløs sone, sier han.

Har hatt hjemmekontor i 30 år

Ei som ikke har noe problem med å forstå at folk flest koser seg med hjemmekontor, er forfatter Anne B. Ragde. Selv har hun jobbet hjemmefra i 30 år.

Under pandemien har hun rukket å skrive ei bok, og sier prosessen har vært helt annerledes enn tidligere.

– Denne tiden har på en måte vært bra for meg. Jeg har opplevd en ro som ikke har eksistert tidligere. Det er færre avbrytelser, sier hun til NRK.

Gjennom 30 år har forfatteren lært seg hva som må til for å trives med å jobbe hjemme, og hun deler villig sine beste tips.

Hun har lite til overs for joggebukse- eller pysjamastrenden som har oppstått.

– Selv om jeg jobber alene på hytta så tar jeg på maskara hver eneste dag. Man skal føle seg vel. Det er også viktig å ha en ren og ryddig arbeidsplass, og kanskje det aller viktigste er at jeg aldri skriver andre steder enn på kontoret. Macen blir aldri med ut i stua.

Folk jobber mer enn avtalt

Andre resultater fra undersøkelsen viser at flere som jobber hjemme, også jobber mer enn de er pålagt.

Det å kunne tilpasse arbeidstiden inn i familielivet er en gode, men man ser også at det er en del jobbing utenfor ordinær arbeidstid, forklarer forsker Mari Holm Ingelsrud.

– Våre tall tyder så langt på at denne arbeidstiden i mange tilfeller kommer på toppen av den avtalte arbeidstiden. De som jobber noen timer på søndagene jobber gjennomsnittlig flere timer per uke, enn de som ikke tar søndags-økta.

Neste steg i forskningen er å få svar på hvilke konsekvenser hjemmekontor har for både ansatte og arbeidsgivere.