Sykemeldingen for vond korsrygg varierer fra ni til 103 dager

– Det er veldig smertefullt.

William Kolnes ligger på den smale benken mens fysioterapeuten behandler ryggen hans.

Han ynker seg.

Men for Kolnes er det avgjørende at han får behandling når han har smerter.

– Det gjør at jeg kan ha en normal dag, gå på jobb og være i aktivitet.

William Kolnes er en av mange med vondt i ryggen. Men på grunn av fleksitid og hjemmekontor klarer han å stå 100 prosent i jobben til tross for smerter.

Men han tilhører de få.

Flesteparten av oss blir sykemeldt når vi får vondt i ryggen.

Det legemeldte sykefraværet var på 5,3 prosent i andre kvartal i år.

Det er en liten nedgang i forhold til forrige kvartal. Men det er fortsatt høyt, og Norge ligger i verdenstoppen.

Sykeperioden varierer mye

Nå viser ferske tall fra Nav at lengden på sykemeldingene varierer sterkt.

I 2021 utbetalte staten 50,3 milliarder i sykepenger til personer.

Sykemeldingene for vondt i korsryggen varierer i gjennomsnitt fra to uker til over to måneder, avhengig av hvilken kommune du bor i. Det viser Nav-tall fra 2021.

Pasienter med vondt i korsryggen får for eksempel tre ganger så lang sykemelding i Sauda som i Hjelmeland i Rogaland. I Sauda får du i gjennomsnitt 70 dager, mens du får 20 dager i Hjelmeland.

I Krødsherad i Viken er sykemeldingene for vondt i korsryggen ni dager, mens de i Nore og Uvdal i samme fylkt er gjennomsnittlig 103 dager.

Det er også store fylkesvise variasjoner. I Nordland er lengden 52 dager, mot 31 dager i Oslo.

Nav er ikke overrasket over funnene.

– Nav har observert slike forskjeller i en årrekke. Vi ser at selv mellom nabokommuner kan det være ganske store forskjeller i sykefraværsvarigheten på samme diagnoser i samme tidsrom, sier statistikksjef Ulf Andersen til NRK.

Tiltakene har ikke virket

Derfor innførte helsemyndighetene en veileder i 2016 for å få slutt på forskjellene.

200 diagnoser er med. Den inneholder råd om varighet og tilpasninger på jobb.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (Ap) sa den gang:

– Vi har tro på at den nye ordningen vil bidra til mer lik praktisering og likebehandling over hele landet, og håper det også kan bidra til å redusere sykefraværet.

Men nå viser altså nye tall at det ikke har skjedd.

– De to viktigste årsakene er nok demografien til befolkningen i kommunen og arbeidsliv. Et næringsliv preget av mye kontorarbeidsplasser har kortere fravær enn områder med mye fysisk arbeid. Likevel er forskjellene i sykmeldingspraksis tidvis ganske store, påpeker Andersen i Nav.

Leder Nils Kristian Klev i Foreningen for allmennleger er enig i at årsaken er kompleks.

– Det er laget veiledere og egne kurs i sykemeldingsarbeid, men legene er nok ofte mer opptatt av å bruke tid på pasienten og behandling enn utfylling av sykemeldingen. Mange fastleger er presset på tid.

– Mange er sykemeldt for lenge

Manuellterapeut og spesialist i muskel- og skjelettplager Tor Åge Baardsen har selv muligheten til å sykemelde pasienter.

Men han tar også imot mange pasienter som er henvist av fastlegen sin. Da opplever han at det er ulik praksis på varighet.

– Spesielt første gangen pasienten blir sykemeldt. Da ser jeg at det er noen som blir sykemeldt litt lenge sammenlignet med andre.

Han får støtte fra Gerty Lund, leder i Norsk Fysioterapeutforbund. Hun tror årsakene er flere.

– De ulike kravene til arbeidstakere er en forklaring. Utdanningslengde, økonomi, hvor godt trent du er og hvor mye du sitter stille kan også ha betydning for din totale helsetilstand.

Baardsen tror det handler om mangel på tid der sykemeldingen er lang.

– Det kan ha noe med at en har dårligere tid. Vi vet jo at fastlegeordningen er under press.

Myndighetene vil ha bort forskjellene

Jo lenger en sykemelding varer, jo større er sjansen for å havne på trygd, viser tall fra Nav.

– Det er godt dokumentert i undersøkelser, sier Andersen.

Denne sammenhengen ser Baardsen tydelig i praksisen sin.

– Det er viktig å holde kontakten med arbeidsgiver og kolleger, for ikke å falle ut av arbeidslivet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er opptatt av at like saker skal behandles likt, også på pengeområdet. Det sier statssekretær Tomas Norvoll (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Samtidig er det viktig å huske på at legene også skal gjøre individuelle vurderinger, der det av ulike årsaker kan være ulikt funksjonsnivå mellom mennesker med samme diagnose.

Han tilføyer at NAV og Helsedirektoratet samarbeider om ulike tiltak, blant annet veiledning og kursing for legene.

Trening hjelper

– Selvfølgelig skal legene ha god opplæring og veiledning i riktig bruk av sykemelding, men det er ikke det samme som at lengde på sykemeldinger vil bli helt lik over hele landet, sier Klev i Foreningen for allmennleger.

Han mener det krever andre tiltak.

– Erfaringsmessig krever det en større jobb på arbeidsplassen og i forholdet mellom arbeidsgiver og ansatte, om en skal få ned sykefraværet der det er veldig høyt.

I treningssalen hos fysioterapeuten er det flere som får veiledning. Kirsti Jonassen har vært sykemeldt siden august.

Hun har operert hoften, og får hjelp til å styrke ryggen. God hjelp og veiledning fra terapeuten fører til at hun kommer raskere tilbake til jobben.

– Jeg håper å få noen år til som lærer.

For manuellterapeuten har gode råd. Ofte ser Baardsen at det å snakke mye med pasienten betyr mye.

– Det gir trygghet når vi kan avdramatisere smerten. Selv om det gjør vondt, trenger det ikke være farlig.

Men en ting hjelper ikke, påpeker han.

– Det virker ikke å ligge på sofaen og slappe av. Det er godt dokumentert.